OM MARSVIN

Her på siden vil du finne generell informasjon om marsvin.

Marsvin er flokkdyr som er avhengig av å ha en eller flere venner av samme art for å trives. I naturen lever marsvin i flokk, og det er viktig å tilpasse deres naturlige behov mest mulig dersom vi skal ha dem som kjæledyr. Derfor er det ditt ansvar som marsvineier å gi marsvinet en eller flere venner, og god nok plass til å bevege seg på.

I naturen består flokken vanligvis av en hann og flere hunner. Men når vi skal ha dem i fangenskap så har vi mulighet til å ta hensyn til at hunnene får bedre helse og livskvalitet av å ikke få kull hele tiden. Derfor bør man ikke ha en ukastrert hann gående med hunner til vanlig. Selv om det er fysisk mulig - så er det unødvendig slitsomt for hunnen å få kull om og om igjen. Kastrer hannen dersom han skal gå med hunner, og vent minst 4 uker etter kastrering før han settes med hunn.

Opplever du krangling, jaging og kvessing av tenner mellom marsvina dine?

 Dette er vanlig adferd hos flokkdyr. Spesielt i starten når man setter nye dyr sammen så trenger de ofte litt diskusjon for å sette rang. Dette kan vare flere dager eller uker. Det varierer veldig. Med mindre de lager alvorlige sår på hverandre så må du ikke skille dem for å så sette sammen igjen, da må de begynne helt på nytt. Det kan høres og se voldsomt ut for oss mennesker, men vær tålmodig og gi dem en sjans til å finne utav ting. Disse diskusjonene kan ofte komme igjen, spesielt hos hunner som er i brunst. Noen hanner trenger også å ha noen små diskusjoner innimellom. Det betyr ikke at de ikke er venner. Men om marsvina holder på som dette hver dag i veldig lang tid, så er det mulig noe må endres på. Kanskje trenger de større plass? Kanskje krangler de om hvem som skal få sitte i huset? Prøv å gi dem større bur/binge, ta ut eventuelle hus, gi dem to drikkeflasker og to skåler. Dette kan hjelpe i mange tilfeller.

Skulle du være så uheldig at marsvina ikke finner tonen i det hele tatt og skader hverandre, så er det mulig du må finne ny venn til dem. De aller fleste blir venner til slutt, men det finnes selvsagt unntak. Har du to hanner som absolutt ikke kan gå sammen, så anbefaler jeg å skaffe en babyhann (4-8 uker) til hver av dem. Det er sjeldent en voksen hann vil skade en baby. Han vil nok jage og plage han litt de første dagene, men ellers går det stort sett veldig fint. Jeg merker av egen erfaring at voksne hanner er veldig flinke til å oppdra babyer. Hunnene derimot kan ofte være litt frekkere. Har du to hunner som absolutt ikke går sammen, så kan du eventuelt prøve med en kastrert hann for å roe dem ned, eller ei ny venninne til begge.
Mange har dessverre fått inntrykk av at hanner ikke kan gå sammen - dette er feil. Både jeg og flere andre oppdrettere kan vise til egen erfaring om at hanner kan fungere veldig godt sammen. Hunnene kan faktisk krangle minst like mye som hannene, av og til mer. Men det som kan være en fordel med hanner er å ha litt aldersforskjell på dem. En voksen og en baby er vanligvis en god match. To babybrødre kan også gå helt fint, bare vær forberedt på litt krangling når de når puberteten, da må de sette rang. Man kan også sette to voksne hanner sammen, men da er det en fordel at du kjenner dyra godt. Gjerne kjøp av en oppdretter som vet godt om hannen er veldig dominant eller ikke. To dominante voksne hanner kan gå det også, men det kan bli mye krangling og stress før de roer seg. Noen voksne hanner har ikke interesse for å være sjef - disse kan settes med de fleste. Hanner fungerer ofte veldig bra i par, men man kan ha flere hanner sammen hvis man gir dem god plass. Hanner kan gå i flokk de også, men det kan være lettere å velge hunner dersom man planlegger å ha veldig mange gående sammen.
​